TORSK

GADUS MORHUA

Torsken gjenkjennes på den langstrakte kroppen med stort hode, og den tydelige skjeggtråden under haken. Torsk er i utgangspunktet en bunnfisk, men større torsk lever også i de frie vannmassene. Vi skiller mellom to hovedtyper av torsk: den stasjonære kysttorsken som lever ved bunnen på grunt vann langs kysten, og den vandrende norsk-arktiske torsken som har sitt oppvekstområde i Barentshavet og senere kommer inn til norskekysten som gytemoden torsk, bedre kjent som skrei.

Størrelse
Opp til 1,5 meter og 40 kilo

Levealder
Inntil 40 år

SEI

POLLACHIUS VIRENS

Sei lever både på bunn og oppe i vannsøylen fra 0 til 300 meters dyp. Bestanden deles i to: nordøstarktisk sei og Nordsjøsei. Ofte samler sei seg i stimer i områder der det er godt med mat. Et annet sentralt trekk ved arten er at den foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene. Seien gyter om vinteren, på kystbankene fra Lofoten og helt ned til Nordsjøen. Yngelen driver deretter passivt nordover med strømmen.

Størrelse
Opp til 1,2 meter og 20 kilo

Levealder
Inntil 30 år

HYSE

MELANOGRAMMUS AEGLEFINUS

Hyse finnes på 40 til 300 meters dyp langs hele kysten fra Stad og til vestsiden av Svalbard. Den trives best på flate områder med sand, leire eller grus. Den spiser små bunndyr, blekksprut og fisk. Ung hyse i Barentshavet er relativt stedbunden, mens større fisk foretar lange vandringer. Hysa blir kjønnsmoden i to- til femårsalderen, når den er mellom 40 til 60 cm lang. Den gyter mellom mars og juni og de viktigste gytefeltene er på bankene utenfor Nord-Norge. Yngelen driver med havstrømmene og søker seg mot bunnen når de er åtte til 11 centimeter lange.

Størrelse
Inntil 1,10 meter og 19 kilo

Levealder
Inntil 20 år

UER

SEBASTES MARINUS

Ueren lever langs kontinentalskråningen på 100–500 meters dybde, men den er også fanget på 900 meter. Den livnærer seg hovedsakelig av krepsdyr og fisk. Kjønnsmoden vanlig uer har sitt næringsområde i Barentshavet, hvor paringen foregår fra august til oktober. Eggene befruktes derimot først i februar–mars. Ueren legger ikke egg som de fleste andre fisker, men føder i stedet levende avkom, på dypt vann og disse er da 5–7 mm lange.

Størrelse
Opptil 1 meter og 15 kilo

Levealder
Over 60 år

KVEITE

HIPPOGLOSSUS HIPPOGLOSSUS

Kveite finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, også langs hele kysten av Norge. Kveite er en stor flatfisk med lite hode og liten hale. Den har en hvit underside og mørk overside, med den egenskapen at den kan skifte farge etter omgivelsene den lever i. Unge kveiter finnes på grunnere vann på kysten, mens eldre og større kveiter holder til på dyp mellom 300 og 2000 meter. Kveita livnærer seg hovedsaklig av fisk som den jager langs bunnen. Kveita gyter fra desember til mai, i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjordene. Hunnen kan da legge opptil 3,5 millioner egg. Egg og larver flyter deretter omkring i havet. Viktige gyteområder ved siden av norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland.

Størrelse
Inntil 3 meter og 300 kilo

Levealder
Hunnen kan bli 50 år Hannen kan bli 30 år

BROSME

BROSME BROSME

I Norge er brosme vanlig i dypere fjorder på Vestlandet og langs kontinentalskråningen. Den forekommer på 50–1000 meters dyp, men er vanligst mellom 200–500 meter. Brosmen søker seg til harde og dype områder, og den holder seg gjerne på samme sted gjennom hele livet. Brosmen er kjønnsmoden når den er mellom åtte og ti år, og gyter fra april til juni utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge samt i et område mellom Skottland, Færøyene og Island.

Størrelse
Opp til 1 meter og 9 kg

Levealder
Over 20 år